William Shakespeare - Hamlet

Hamlet, jeg har lest et utdrag av Hamlet og skal svare på noen spørsmål:

Hvilken valgsituasjon Hamlet sikter til når han sier "Å være eller ikke være", er vel om han skal leve, eller ikke leve. Han forteller om å tåle regn av stein og piler, noe som kan bety motgang og vansker.
Hva som gjør det fristende for Hamlet å gjøre slutt på seg må være alle sorgene han ikke klarer å gjøre slutt på. Han har lyst til å trekke sverdet å gjøre slutt på alle sorgene, men klarer det ikke. 
Hva som gjør at han ikke tar sitt eget liv, kan være at han er for feig, han klarer det rett og slett ikke.
Hvorfor Hamlet mener at refleksjon og ettertanke er en dårlige egenskaper er nok kanskje fordi da feiger man oftest ut. Man begynner å tenke konsekvenser og etterfølger av hva man er i ferd med å gjøre. noen som Hamlet gjør i det han er i ferd med å ta sitt eget liv.
Når det gjelder Hamlet sin personlighet, er at han er nokså klok. Han tenker to ganger på det meste han gjør, som er en god egenskap. Det er slik han kommer seg igjennom matgang og vansker i all sorgene sine. 

Det kongelige biblioteket i Alexandria skal ha vært det største biblioteket i verden, til det ettersigende ble ødelagt av Theodosius I rundt år 391 e.Kr., eller kanskje senere.

Biblioteket ble grunnlagt antagelig på begynnelsen av 200-tallet f.Kr. i løpet av det egyptiske regimet til farao Ptolemaios II. Biblioteket ble antagelig bygd etter at hans far hadde reist det som ble den første delen av et bibliotekskompleks, Musenes tempel, Mouseion (Μουσείον) som ble et sted for musikk og poesi, en filosofisk skole og et bibliotek som Platons filosofiskole, foruten også et galleri for hellige skrifter [1]. Det latinske ordet for museum, og vårt, er avledet fra dette.

Det har blitt fastslått at Biblioteket ble ødelagt eller deler av samlingen ble ødelagt av brann et antall ganger. Biblioteksbranner var vanlig, og erstatning av håndskrevne manuskripter var svært vanskelig, kostbart og tidkrevende. Selv i dag er detaljene om ødeleggelsen eller ødeleggelsene en kilde til debatt hos forskere.

I 2003 ble det på nytt åpnet et bibliotek i Alexandria, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i håp om at det skal kunne leve opp til sin forgjengers ære.

Den hellige gral

 Den hellige gral er det begeret som ble brukt av Jesus ved nattverd. I følge legenden brukte Josef av Arimatea den til å fange opp noe av Kristi blod mens han hang på korset, noe som gav den mirakuløse evner. Etter dette tok han Gralen med seg til Britannia i omtrent år 40, hvor han grunnla en orden av gralvoktere.
I følge andre sagn, skal gralen stamme fra dronningen av Saba som ga den til kong salomo og at Nikodemus fikk tak i den og ga den til Kristus.
Ordet gral kommer fra latin gradale, som er navnet på en skål med flere trinn, som ble brukt når man serverte flere småretter på en gang. Senere har den først og fremst blitt identifisert med kalken fra den siste nattverd.
Mange er opptatt av det mystisk-religiøse med dette begeret, og synes det er interessant at den har vært i berøring med «Jesu' blod».
Noen ser på gralen som et mer religiøst symbol, et bilde på noe vakkert og fullkomment som en alltid skal strekke seg etter.
Gralen finner du for eksempel i boken «da Vinci-koden» og filmen «Indiana Jones og det siste korstog». I Indiana Jones har vi arkeologen Indiana som reiser rundt i verden for å lete etter mystiske gjenstander fra vår fortid. Denne tredje filmen har Nazi-Tyskland tatt til fange faren til Indiana og funnet hans bok som det står en del om gralen i.
Da Vinci-koden er også filmatisert, men jeg har ikke sett denne enda. I boken har vi kunsthistorikeren Robert Langdon som blir oppringt av sin franske kollega, men han er død før han rekker frem. Han blir oppkalt av politiet, det har nemlig vært innbrudd i kunstmuseumet Louvre. Der blir Langdon en av de hovedmistenkt, på grunn av at det står skrevet på gulvet med uv-tusj: «(...) PS. Find Robert Langdon»! Det som er ment med dette er at Sophie skal finne ham, PS= Princess Sophie. Sophie er nemmlig datteren til en av de mektigste i Sion-ordenen.

Utvandring fra Afrika

Før "det moderne mennesket" hadde vi blant annet homo habilis og homo erectus. Homo habilis også kalt det dugelige mennesket, levde for om lag 2,5 mill. år siden. Der etter kom Homo erectus, eller "det oppreiste mennesket"  som varte fra 1.3 mill f. Kr - 600 000 år siden. Da var det Homo sapiens som var ferdi utviklet. Homo sapiens betyr "det forstadige mennesket", som ble fulgt av " det moderne mennesket", Homo sapiens sapiens. De første moderne menneskene begynte å vandre ut for om lag 100 000 år siden.

Penn

Ordet penn kommer via det norrøne penni opprinnelig fra det latinske penna som betyr «fjær».
I oldtida ble det skåret til rørpenner av siv som så ble dyppet i blekk under bruk. Seinere ble det lagd penner av vinge- eller halefjærene av gjess eller andre store fugler. På disse pennene ble fjærstammen skåret tvers over på skrå for å danne et hulrom til blekket og samtidig en spiss, som eventuelt fikk en splitt. Siden kom splittpenner med løse pennesplitter av metall som ble festet på enkle pennekaft. Slike stålpenner ble vanlige på 1800-tallet.

Fyllepennen bruker også en spiss av metall men oppbevarer blekket i en patron eller et hulrom i skaftet. De første fyllepennene ble produsert av L. E. Waterman i USA i 1884. Seinere kom kulepenner der blekket i form av en pasta ble plassert i det tynne pennerøret og overført til papirunderlaget ved hjelp av en ørliten rullende kule ytterst på røret. Prinsippet ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet, men kulepenner ble først solgt i Storbritannia på 1930-tallet og lansert på et bredere marked i 1945. Siden har ulike tusjpenner med porøs filt- eller fiberspiss overtatt for både fyllepenner, kulepenner og blyanter.