torsdag 26. mars 2009

Stygt og pent


“Hyttetur!” Det fyrste dei besøkjande seier når dei kjem inn i huset heime. Onkel, tante og søskenbarna stormer inn gjennom gangen og inn i stua. Dei har handla inn fra butikkar som ein berre finn i byen; appelsin, masse kvikk lunch, solo, nøtter, mjølk, brød, gulost, potetgull og alt anna som tilhøyrer påske. Dei er klare for hyttetur. Hytta, den einaste staden det ikkje er straum eller verdsvev. Kva skal vi gjera når vi ikkje kan kople oss opp med ein bærbar pc og surfe med venar? 

torsdag 12. februar 2009

Folkedikting som nasjonsbygger


- Hvordan fikk bondekulturen status blant overklassen?

Det første og viktigste vi kan nevne, er Asbjørnsen og Moe. Per Christian Asbjørnsen og Jørgen moe var to menn som reiste rundt på bygder og skreiv ned eventyr, folkeviser , musikk og andre kulturskatter. De fikk inspirasjon fra brødrene Grimm i Tyskland, der de hadde gjort det samme. Wergeland hadde ingen kjennskap til folkedikting, selv hvor kulturbevisst og lærd han var.  Samling av folkediking skjedde ikke før i begynnelsen av 1840. Folkediktinga fungerte som underholdning for voksne, men nå vart det også litteratur for barn. 

mandag 26. januar 2009

Sofies verden



De viktigste særtrekkene ved romantikken slik de er framstilt I Sofies Verden er slagord (følelse, fantasi, opplevelse og lengsel), ”ung dikting”, natur, universalromantikken og nasjonalromantikken, ”folkets egen diktining”.

Nasjonalromantikkerene var i følge teksten opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk, ”folkelig” kultur, ”organisme” bandt universalromantikken og nasjonalromantikken sammen. Nasjonalromantikken blomstret spesielt i Hiedelberg.

Rosseau blir nevnt som en av opplysningstidens tenkere, der de pekte på følelsenes betydning. Han blir også nevnt da de snakker om naturen, Rosseau lanserte slagordet ”tilbake til naturen”. Noen som gjorde at romantikken fikk vind i seilene.

onsdag 21. januar 2009

Niklas om Norge


Det Niklas mener er typisk norsk, er matpakker. Han skildrer den norske matpakken som en niste laget av brødskiver med brunost eller "søtpålegg" som sunda, hapå eller sjokade. Han er også fascinert over uttalelsen av forskjellige ord, som Skien [Ské-en]. For å ikke glemme at han synes det er rart at vi serverer vafler når mer enn to normalt samles.

Kilde: http://www.javielsker.blogspot.com/

tirsdag 13. januar 2009

Michelangelo

Jeg kunne tenkt meg en framlegg på data, sannsynligvis Power-Point. Personen jeg skal skrive om da er Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni, en Italiener fra 1400-tallet. Informasjon om tiden han levde i kan jeg finne fra s. 203 og utover. Jeg klare å gjøre ferdig det om to uker, den 27/1-09.

Bayeux-teppet


Bayeux-teppet er et 70 meter langt brodert veggteppe fra tiden etter slaget ved Hastings i 1066. Sånne tepper har det eksistert mange av, men kortere, men fordi det var så langt og upraktisk, så ble de kun brukt ved spesielle anledninger. Dette teppet var i samtiden opphengt i domkirken i byen Bayeux i Normandie, hvorfra det har fått navnet.

Man har lenge antatt at dronning Matilda av Flandern sto i spissen for arbeidet, og som ble utført av en større gruppe adelige damer. Det er ikke vanskelig å se hva som er starten og slutten, stingene er mer slurvete på slutten enn i starten. Teppet blir kalt for «La Tapisserie de la Reine Mathilde» i Frankrike, men historikerne har ikke funnet bevise for Matildas innvirkning. Isteden synes det som om teppet ble bestilt av Vilhelms halvbror Odo, biskop av Bayeux, og ble gjort av angelsaksere i Kent.

mandag 12. januar 2009

"Forankring"

Isbiter plasser vilkårlig                                                                           ... eller en  
på et fjøsgolv...                                                                                          hånd fra
                                                                                                                     undergrunnen?